Archive

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Rættindi til øll?

Farnu 2 vikurnar eru sera nógv føgur orð søgd um rættindi, javnrættindi og minnilutabólkar. Eg hugsaði somuleiðis at skriva um rættindi til ein minnilutabólk, men fyrst kundi tað verið áhugavert at hugt eftir onkrum av tí sum er sagt:

Sonja J. Jógvansdóttir segði í Tinginum: “Hvat kann vera jaligari, glæsiligari og størri hjá einum politikara enn at sleppa at javnseta borgarar í egnum landi?”

Ingolf sólheim 0lsen segði í Tinginum: “eg fari heldur ongantíð í lívinum at atkvøða fyri at nokta samkyndum ella øðrum minnilutabólkum somu borgarlig rættindi, sum eg havi. Ongantíð.”

138 samkynd skrivaðu soleiðis til Løgtingið: “Ynskja tit at veita okkum javnrættindi, ið tit og flest aðrir føroyingar taka fyri givið?”

Helena Dam Á Neystabø skrivaði soleiðis á Facebook: “Nú várar, og útlit eru fyri at ein minniluti okkara millum nú fer at fáa somu borgarlig rættindi sum meirilutin. Kann nakað vera meir sjálvsagt.”

Sosialistisk Ung skriva soleiðis í lesarabrævið: “Sum røtt javnaðarfólk fara vit at stríðast víðari fyri javnrættindum fyri øll fólk, so at ein og hvør kann liva tað lívið ein ynskir og droymir um”

Amnesty International Føroya deild skrivaði soleiðis á Facebook: “Lógir okkara skulu verja okkum øll. Um lógir okkara ikki fevna um ávísar bólkar í samfelagnum, eru hesir uttan fyri lógina.” Víðari endurgevur Amnesty ST-sáttmálan: “Øll menniskju eru jøvn fyri lógini og hava rætt til somu lógarvernd uttan nakran mismun av nøkrum slag.”

So komi eg til tann bólkin, sum eg í dag ynski at umrøða. Hesin bólkur manglar eini rættindi, sum eru nógv meir grundleggjandi og álvarsom enn gifta, arvur ella líknandi. Hesin bólkur hevur ikki rættin til sjálvt lívið. Talan er um tey óføddu børnini. Tey hava í dag onga verju av lógini, og hava sum sagt ikki rættin til sjálvt lívið. Tey kunnu ikki sjálvi tala sína søk, møta upp til skrúðgongur ella á annan hátt gera vart við sín mismun fyri lógini.

Eg fari nú at heita á teg, um at lesa omanfyri nevndu endurgevingar, við hesum bólkinum í huga – tað var ikki sagt um hendan bólkin, men kundi tað eins væl verið sagt um tey?

Tá ið tað nú er vorðið fremsta aðalmál hjá so nógvum, at berjast fyri javnrættindum hjá minnilutum, og tá tey nú hava vunnið fyrsta stríðið, sum var at tey samkyndu fingu rættin til giftu, so vóni eg at somu fólk fara at berjast víðari – hesaferð fyri at tey óføddu børnini fáa rættin til lívið – ein rættur, sum vit onnur taka fyri givið.

Reimund Langgaard
fyrrv. tingmaður fyri Sambandsflokkin

Advertisements
Categories: Uncategorized

Jeg vil ikke holde min mund

28 March, 2016 Leave a comment
Af Mersiha Cokovic, konsulent  26. marts 2016, 20:30

Der er mange lighedspunkter mellem krigen i Jugoslavien, som jeg oplevede i 1992, og terror i Europa i dag. Vi har politikere, der hellere vil bygge volde end lukke grænser, og de mennesker, der kommer med konstruktiv kritik og – endnu mere – med konstruktive løsninger, bliver forsøgt truet til tavshed.

Jeg var 12, da det startede. Da de første bomber ramte vores by.

Vi gemte os på det lokale hospital. Ingen er kynisk nok til at skyde efter et sygehus, tænkte vi. Men der gik ikke længe, før de serbiske styrker overbeviste os om det modsatte.

Der gik ikke en uge, før jeg sad på skolebænken igen og knoklede efter topkarakterer, for skoleåret var ved at være omme. Og igen gik der ikke engang en uge, før etnisk udrensning startede i min by.

Inden krigen brød ud i min by, så vi den i fjernsynet. Dengang hed det stadigvæk Jugoslavien. Slovenien blev angrebet af Serbien, da regionen søgte om statslig selvstændighed. Men Slovenien var jo så langt væk. Så det rørte os ikke så meget.

En måned senere, så vi i fjernsynet, hvordan serbere angreb Dubrovnik, jævnede Vukovar med jorden, og selv Zagreb kom under angreb. Men hey, det var jo bare Kroatien.

To uger senere, under et serbisk bryllup i Sarajevo, blev der skudt på kryds og tværs, og det stoppede ikke. Men det var hele 80 km væk. Så det ramte ikke os. Indtil det gjorde det. Og det gjorde det med 180 i timen.

Vi anede ikke, hvad der skete, hvordan eller hvorfor. Vi vidste bare, at vi kunne dø, når det skulle være. Jeg husker det, som det var i går. Jeg husker den følelse af frygt og rastløshed, som intet barn nogensinde burde føle. Bevidsthed om min egen dødelighed og sårbarhed og forståelse af, at mine egne forældre, for første gang nogensinde, ikke kunne beskytte mig.

Jeg blev voksen på en nat. Det bliver man, når man erstatter søde tanker om drenge og første kys med tanker om egen overlevelse, og om man lever længe nok til at blive 13.

I løbet af de seneste 15 måneder har vi været igennem alt lige fra Charlie Hebdo, over terror i København, Frankrig, Sverige, Tyrkiet, Elfenbenskysten og til Belgien, og vi har ikke rørt os en millimeter.

Vi er stadigvæk ligeså udsatte og skrøbelige overfor terror, som vi var den 14. februar sidste år, da København blev ramt af terror. Vi udviser mere frygt, mistro og er blevet mere polariserede, men vi er ikke mere trygge eller bedre beskyttet, end vi var sidste år.

Hvis jeg skal sammenligne denne tid med ’92, da jeg var 12 år, vil jeg sige, at jeg føler, at jeg sidder på den skolebænk og stræber efter et bedre liv for mine børn, men det er bare et spørgsmål om tid, hvornår jeg igen skal stoppe med at dagdrømme om mit næste kys og starte med at tænke på, hvordan pokker jeg skal beskytte de to uskyldige sjæle, jeg har sat i denne verden.

Jeg ønsker ikke, at de skal indse, som jeg dengang gjorde, at deres forældre ikke kan beskytte dem for terror og rædsler.

Man kan på mange punkter sammenligne vores dage med 1992. Vi er ligeså blåøjede i dag, som mit folk var i 90erne.

Vi har politikere, der hellere vil bygge volde end lukke grænser, og de mennesker, der kommer med konstruktiv kritik og – endnu mere – med konstruktive løsninger, bliver forsøgt truet til tavshed. Folk, der har forudsagt disse tilstande, lever under personlig beskyttelse eller bliver i bedst tilfælde stemplet som racister og landsbytosser, og de, der støtter samme, bliver svøbt ind i bobleplast i form af ytringsfrihed og retten til at forsamle sig.

Man kan ikke holde Bat Mitzvah (jødisk konfirmation, red.) i Danmark, uden at være i farezonen, mens Hizb-ut Tahrir, som svarer til Grimhøjmoskeen på steroider, kan forsamle sig uden at skulle bruge personlig beskyttelse.

Jeg ved ikke, om man kunne have reddet Balkan fra folkemord og hvordan. Jeg har aldrig haft en forståelse for den krig, jeg selv har gennemlevet, og som tog nogle af de absolut nærmeste og kæreste fra mig. Men jeg ved, at uanset hvad, er det værd at prøve. Vi kan ikke skrue tiden 24 år tilbage, men vi kan forsøge at gøre noget ved vores egen og vores børns fremtid. At sørge for, at vi får en (fremtid!).

Danmark er blevet en hæveautomat for IS-terrorister og et glasbur for rabiate imamer. Flere og flere underkaster sig den totalitære form for islam, og det bliver værre og værre for hver generation, der går.

Medierne agerer mikrofonholdere for islamister og lader de såkaldt moderate imamer og talsmænd snige sig uden om at svare på spørgsmål om, hvorvidt de går ind for eller tager afstand fra sharia. De får en platform til åbent at påvirke unge mennesker, til at skade andre mennesker, sende mindreårige til krigsområder og i det hele taget opfordre til had.

Jeg er et meget liberalt mennesker og går ikke ind for tankepolitiet. Jeg mener, selvfølgelig, at man skal have lov til at praktisere sin tro, så længe man ikke skader andre. Kald mig paranoid, men jeg har tidligere set, hvordan folks tro skader andre og tager folks liv – hvordan folk, dengang i kristendommens navn, med en præsts velsignelse, skar halsen over på mænd, kvinder og børn.

Jeg har tidligere set mennesker, der sætter andre ting højere end liv, og set folk, der ikke er bange for at dø eller at miste, er nogle, vi slet ikke er udrustet til at kunne tackle eller forhandle med. Og så kan politikerne plapre løs om demokrati og sammenhold, som disse fanatikere i forvejen skider på.

Det er ved at løbe mig koldt ned af ryggen, hver gang, jeg hører ord som »dialog«, »sammenhold« eller »demokrati«. Ikke, at jeg ikke kan lide disse tilstande og handlinger, men i den situation, vi står i, giver de bare slet ingen mening. Det gør til gengæld (om det så bare er midlertidigt) lukkede grænser og udvisning af folk, der på en hvilken som helst måde er til fare for vores samfund.

Jeg er nået til et punkt, hvor jeg er træt af at høre min egen stemme og læse samme ord igen og igen, men jeg har, som sagt, sat to vidunderlige børn i verden og vil gøre alt for, at de aldrig får den følelse i maven, som jeg havde for 24 år siden. Om det så fortsat betyder trusler, tilsvininger eller det, der er værre, har I ikke hørt det sidste fra mig.

Link to article

Menneskesmugleren Lisbeth Zornigs ynk.

12 March, 2016 Leave a comment
AF HENRIK DAY POULSEN  11. MARTS 2016  105

Jeg spørger: vred over hvad? Vred over, at hun ikke er hævet over loven? Vred over at venstreorientrede ikke kan lave sine egne regler? Vred over at arrogance over for dansk lovgivning ikke tolereres? Vred over at det at smugle mennesker til et andet land er ulovligt?

Hvad havde Zornig forventet? En elefantorden for tro tjeneste over for Danmark og Sverige? Skulle vi så også sende en orden og en stor check til de kyniske menneskesmuglerne, som huserer i Tyrkiet og som hver dag bringer stakkels mennesker til et Europa, hvor deres fremtid er højest usikker?

Zornigs leg med loven i 2015, hvor hun sikkert har opfattet sig selv som grisehandlerens kone i Matador, der jo under 2. verdenskrig orkestrerede menneskesmugling af jøder til Sverige, er helt usammenlignelig med situationen i 1940’erne. I 1940’erne var Danmark besat af nazi Tyskland og vi havde de facto ingen handlekraftig regering.

I 2015, hvor Zornig med flere legede Matador, havde Danmark helt ordnede forhold. Problemet var blot, at Zornigs utilfredshed med den danske asylpolitik fik hende til at tro, at hun kan tage loven i egen hånd. Det har hun nu fundet ud af, at hun ikke kan, og så hyler hun op og føler sig uretfærdigt behandlet.

Jeg synes, at 22.500 kroner er en meget mild straf for at lege med andre menneskers liv. Stod det til mig, burde menneskesmugling mindst resultere i en ubetinget dom. I Zornigs tilfælde er der endda den skærpende omstændighed, at hun brugte sin legen Matador som et mediestunt og optrådte i flere medier, hvor hun pralede med sin lovovertrædelse.

Zornig er et sørgeligt eksempel på, at visse venstreorienterede i Danmark tror, at de er hævet over loven og kan te sig som de vil. Men nu har retten slået fast, at loven også gælder for Zornig. Og i stedte for at være vred, burde hun tage sin straf, give en undskyldning og erkende, at menneskesmugling er en meget alvorlig forbrydelse, som i øjeblikket er ved at ødelægge Europa.

Det er meget farligt, hvis kendisser leger Hollywood med en så alvorlig tragedie som krigen i Syrien og verdens fattigdomsproblem.

De så at løshunden hadde noe i munnen. Nå blir hunden hyllet over hele verden!

25 January, 2016 Leave a comment

hundbaby

Dette er jo noe man ikke skulle tro var mulig!
En motorsyklist oppdaget en løshund som gikk langs veien i Kharibika i Oman. Det var forsåvidt ikke noe uvanlig med dette, siden det finnes mange hjemløse hunder i området, men mannen så at hunden bar på noe i munnen. Men det var vanskelig å se eksakt hva det var.

Så oppdaget han bloddråper langs veien, så han stoppet motorsykkelen, og gikk nærmere for å se. Men når han fikk øye på dette, kunne han ikke tro sine egne øyne!

For i munnen holdt nemlig hunden en nyfødt baby, som umulig kunne være gamlere enn et par timer gammel.

hundbaby1

Han sprang raskt mot hunden og babyen, og hans første tanke var at hunden hadde skadet babyen. Men hunden så bare rolig på ham, akkurat som om hun bare ventet på at noen skulle hjelpe henne.

Det er ingen som vet eksakt hva som hadde skjedd med den lille babyen, men myndighetene tror den lille gutten har blitt forlatt i en søppelbøtte, og så har hunden funnet den og tatt den med seg i sikkerhet, og reddet livet dens.

hundbaby2

Den lille gutten ble tatt med til et sykehus i all hast, og legene kunne konstantere at han var helt uskadd etter å ha blitt bært av hunden.

Denne stakkars hunden var hjemløs og vanskjøttet selv, men denne historier beviser virkelig at hunder er menneskets beste venn. Vi håper denne helte-hunden nå får all den kjærlighet og omsorg den trenger.

Link til artikel
Categories: Uncategorized

New York passes legislation against BDS

25 January, 2016 Leave a comment
By Ben Ariel, Canada  First Publish: 1/22/2016, 10:06 PM

New York State Senate passes bill that prohibits the state from doing business with companies that seek to boycott Israel.
BDS supporters (illustration)
The state of New York this week became the latest state to pass legislation against the anti-Israel Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) movement.

The New York State Senate passed a bill that prohibits the state from doing business with companies that seek to harm Israel and other American allies through boycotts and discriminatory economic agendas.

The bill (S6378A), sponsored by Senator Jack Martins (7th Senate Distict) and Senator Simcha Felder (17th Senate District), passed on Wednesday.

It expands existing state law to prevent New York from entering into a state contract or investment with those seeking to economically harm American allies.

Senate Majority Leader John J. Flanagan said following the approval, “New York taxpayers need to be protected from becoming unwitting supporters of those who are trying to undermine our greatest ally, Israel, and other critical allies. We are demonstrating that New York will continue to stand with our international partners and protect our shared interests.”

Senator Martins said, “Our tax dollars should not be used to aid those who wish to harm our friends. Israel and our other allies stand side by side with us to protect New Yorkers and all Americans. We owe it to them to ensure our own resources are not used in efforts to attack them. This sends a strong message that New York State supports those who have continually supported us.”

Senator Felder said, “Those who advocate and engage in boycotts against Israel, and who promote anti-Semitic ideology, have no place as a state contractor. This is very meaningful legislation that protects our nation’s allies and stands up against bigotry and injustice.”

Current New York State law prohibits the State from directly engaging in an international boycott against American-allied nations. New York City has a similar prohibition as part of its administrative code. However, the state could indirectly support a boycott of American allies by providing state monies to businesses or individuals that participate in boycotts like the BDS movement.

The new legislation would expand New York’s law by prohibiting state contracting with, or state investment in businesses or individuals that promote or engage in activities to boycott, sanction, or divest in Israel and other American allied nations. This would prevent the state from becoming unwilling participants in a discriminatory agenda.

By passing the law, which was sent to the Assembly, New York joins several other American states that have already spoken out against BDS.

Last month, Florida became the fifth American state to pass a resolution condemning BDS, following the lead of Tennessee, whose state legislature was the first to pass a similar resolution against the movement.

Last May, the Indiana General Assembly also passed state legislature to pass a bill that formally opposes the BDS.

The Senate’s move came after the Indiana House of Representatives unanimously,  by a 93-0 vote, passed the anti-BDS House Resolution 59 on April 22.

(Arutz Sheva’s North American desk is keeping you updated until the start of Shabbat in New York. The time posted automatically on all Arutz Sheva articles, however, is Israeli time.)

Categories: Uncategorized

Europas undergang – tallenes tale KRONIKK 22.01.2015

31 December, 2015 Leave a comment

Denne bør leses, meget opplysende kronikk. Jeg har tillatt meg å” oversette” årets mest leste kronikk i Danmark ….

Europa går under for øynene av oss, blir Bent Jensen belært om av en kulturhistoriker i en samtale som han gjengir i denne kronikk. Konklusjonen er at det er velgerne som har lagt grunnlaget for denne katastrofe.

BENT JENSEN, PROFESSOR, DR. PHIL., FRØRUP

» Vi lever i de siste tider, «sier min venn kulturhistorikeren. » Jeg mener det alvorlig, Europas dager er talte. Jeg er glad for at jeg ikke selv kommer til å oppleve finalen, de siste krampetrekninger, før det er forbi. Det blir ikke noe hyggelig syn. Min kone og jeg forbereder våre barn til å emigrere «.

» Er du blitt vanvittig? «svarer jeg. » Det går da fint! Europeerne har aldri hatt det så godt. Vi har en velstand og en frihet, som historisk er enestående «.

» Det er riktig, «medgir kulturhistorikeren. » Våre foreldre og besteforeldre og tallrike generasjoner før dem skapte disse enestående frie, velordnede og velstående samfunn. Men din og min generasjon har satt alt over styr. Og skaden, vi har forvoldt, er irreversibel, som samfunnsforskerne sier. Vi har passert det punkt, hvor avviklingen av Europas nasjoner kunne vendes. Nå kan vi bare beskrive og forsøke å forklare, hvordan og hvorfor bare én generasjon av europeere bar seg ad med at ødelegge 1.000 års kultur. «

» Det er noe hysterisk sludder, du … «

» Gi meg lov til å forklare, «avbryter min venn,» hvorfor det Europa, som du og jeg vokste opp i, snart vil være forsvunnet og erstattet av noe helt annet, som ingen europeere for bare en generasjon siden kunne forestille seg. Et Europa, som ikke lengre vil være gjenkjennelig, et Europa, som ikke er Europa. «

» Den helt basale faktor er demografien. Europeerne gidder ikke mere å reprodusere seg selv. Det fødes derfor alt for få europeiske barn, og de europeiske befolkninger skrumper. Europeerne har mistet det mest fundamentale overlevelsesinstinkt. Det er et historisk enestående fenomen. En firedel av tyske kvinner – i de store byer en tredjedel – vil ikke ha barn. Tysklands flere millioner tyrkere vil derimot være mere enn fordoblet i 2020. Ifølge FN- og EU-prognoser vil Tysklands nåværende befolkning på godt 80 millioner skrumpe til kun godt 60 millioner i 2050, og herav vil tyrkerne og andre muslimer utgjøre en stadig stigende andel, inntil de utgjør flertallet før århundreskiftet. Italia vil skrumpe med 20 millioner til 37 millioner og Spania med 10 millioner til kun 28 millioner. I de østeuropeiske land inklusive Russland og Ukraina ser det enda verre ut.

Den andre vesentlige faktor er innvandringen. Europeiske land har i historiens løp mottatt og på kort tid integrert innvandrere fra andre europeiske land: tyskere, svensker, jøder og hugenotter er innvandret til Danmark og har vært en gevinst for landet. Men vår tids innvandrere fra islamske land er av et helt annerledes omfang, og de vil ikke integreres. De tar deres religion med fra Midtøsten, Nord-Afrika og Pakistan for at kunne leve isolert i egne gettoer, så de ikke påvirkes av vertslandenes kultur. Og deres tall vokser eksplosivt, fordi de får langt flere barn enn europeerne. I Frankrike med seks millioner muslimer og i Nederland er den muslimske befolkning mer enn fordoblet siden 1980. Er du klar over, at mange tyske byer har en muslimsk befolkning på 30-35 prosent.? Det samme gjelder engelske og franske byer. I Tyskland var der i 1960 under 7.000 muslimer, i dag er der fire millioner! En lang rekke tyske byer vil få muslimsk flertall innenfor en overskuelig periode. 160.000 høytutdannede tyskere forlater hvert år landet. I Bruxelles og mange andre europeiske byer er over halvdelen av nyfødte barn for lengst muslimske. I Birmingham er der flere moskéer enn kirker.

De europeiske velferdsstaters ødeleggelse blir det uunngåelige resultat. De virker naturligvis som en magnet på de millioner av mennesker i Midtøsten, Nord-Afrika og andre steder. Man har rett til bolig, gratis barnehave, legehjelp, undervisning og utdannelse. For nylig kunne man på tv stifte bekjentskap med en palestinsk kvinne med syv barn, som har boet i 21 år i Danmark uten å ha lært å lese og skrive – og formentlig uten noensinne å ha arbeidet.

De utgjør en enorm byrde og legger beslag på en uforholdsmessig stor del av de sosiale budsjetter. Vi vet fra Nasjonalbankens beregninger, at kun de innvandrere er en økonomisk nettogevinst, som har en utdannelse når de ankommer; som er i beskjeftigelse fra dag én; og som forlater landet igjen, når de ikke lengre arbeider. I stedet mottar Europa millioner av mennesker uten utdannelse. Mange av deres barn får heller ikke en utdannelse. Det går ut over dem som ved hardt arbeid har bygget opp landet og finansiert overflødighetshornet av velferdsgoder. Husker du, at det ikke lengre var råd til, at de gamle i Esbjerg kunne få en festlig juleaften på pleiehjemmet?

Og vi står kun ved begynnelsen. I kraft av de voldsomme forskyvninger som også fremover vil skje i befolkningssammensetningen med færre og færre europeere og flere og flere muslimske innvandrere og etterkommere, vil de europeiske lands økonomier skrumpe. Der blir et mindre bruttonasjonalprodukt pr. innbygger. Andelen av produktive og innovative mennesker vil falle, mens andelen av lav- eller minusproduktive vil stige kraftig. Samtidig vil utgifter til sosiale foranstaltninger, til politi, rettsvesen og kriminalomsorg fortsatt vokse. Skatter og avgifter på de produktive må heves for å finansiere denne de facto destruksjon av de europeiske velferdsstater.

En tredje avgjørende faktor er demokratiet eller rettere den demokratiske rettsstat, som europeerne med rette er stolte av. Den gir borgerne en frihet og en rettssikkerhet, som ikke kjennes i de rettsløse land, hvor innvandrerne og deres etterkommere kommer fra. Her er politistat med klanvelde, korrupsjon og undertrykkelse. Demokratiet er en fin styreform, og rettsstaten et uvurderlig gode, men dens institusjoner er skapt av og for demokratiske og lovlydige europeiske borgere. Rettsstaten kommer til kort over for de enorme og voksende utfordringer over en bred front, Europa står midt i som følge av den islamske masseinnvandring.

En fjerde faktor er det nett av lover, direktiver og internasjonale konvensjoner, som europeiske politikere har spunnet deres stater inn i, og som nå forhindrer dem i at gripe inn over for selv helt åpenlyse kriminelle handlinger. Eller sånn sier de europeiske politikere i det minste selv. Det kan jo også være, at de bare bruker konvensjonene som en unnskyldning for ikke å foreta seg noe som nytter. Tilsynelatende er det ikke engang mulig for europeiske stater å forhindre illegal innvandring. Det er likeledes ifølge politikerne heller ikke mulig å utvise sterkt kriminelle personer som ikke har dansk statsborgerskap. Selv terrorister og personer, der er ettersøkt for mord, blir beskyttet av konvensjonene. Personer som går i krig mot danske soldater, må ikke røres.

Nå og da foretar politikerne kosmetiske endringer, men blir så omgående av eksperter og medier utsatt for en trommeild av beskyldninger for å savne anstendighet, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Den tid er jo også for lengst inntruffet, hvor de islamske innvandrere kan være avgjørende for utfallet av et valg til de europeiske lands parlamenter. For nylig iscenesatte politikerne seg selv i en patetisk marsj mot terror, hvor representanter for muslimske terrorregimer deltok – en både kvalmende og gratis gestus. For politikerne ønsker jo ikke at gjøre noe seriøst med de trusler, som de kunne avverge, hvis de bare ville.

Mediene er et fjerde problem. Især de elektroniske såkalte Public service-tv-kanaler har utviklet seg til en slags politiske partier som ganske visst er uten noe folkelig mandat, men som i egen selvforståelse har rett til å sette den politiske dagsorden og bestemme, hva som skal, og hva som ikke må diskuteres. Og da alle undersøkelser entydig viser, at disse medier beherskes av venstreorienterte, skaper de en permanent forvridning av den offentlige debatt om alvorlige samfunnsanliggender, herunder Europas undergang.

Man sier at folk har de politikere, de fortjener. Det er under alle omstendigheter velgerne som ved valg etter valg stemmer på de politikere som ved deres lettsindige politikk har lagt grunnen til den kommende katastrofe, og som reelt ikke ønsker å gjøre noe for å avverge katastrofen.

Derfor går Europa under for øynene våre.

Litteratur: Walter Laqueur: The Last Days of Europe (2007), Heinz Buschkowsky: Die andere Gesellschaft (2014), Camre, Mogens, Ole Hasselbalch og Lars Hedegaard: Der var et yndigt land (2014)
Original article
Categories: Uncategorized

Who are the real robbers?

23 December, 2015 Leave a comment

Bank

During a robbery in Guangzhou, China, the bank robber shouted to everyone in the bank: “Don’t move. The money belongs to the State. Your life belongs to you.”

Everyone in the bank laid down quietly.

This is called “Mind Changing Concept.”
Changing the conventional way of thinking.

When a lady lay on the table provocatively, the robber shouted at her: “Please be civilized! This is a robbery and not a rape!”

This is called “Being Professional.”
Focus only on what you are trained to do!

When the bank robbers returned home, the younger robber (MBA-trained) told the older robber (who has only completed Year 6 in primary school): “Big brother, let’s count how much we got.”

The older robber rebutted and said: “You are very stupid. There is so much money it will take us a long time to count. Tonight, the TV news will tell us how much we robbed from the bank!”

This is called “Experience.”
Nowadays, experience is more important than paper qualifications!

After the robbers had left, the bank manager told the bank supervisor to call the police quickly. But the supervisor said to him: “Wait! Let us take out $10 million from the bank for ourselves and add it to the $70 million that we have previously embezzled from the bank”.

This is called “Swim with the tide.”
Converting an unfavorable situation to your advantage!

The supervisor says: “It will be good if there is a robbery every month.”

This is called “Killing Boredom.”
Personal Happiness is more important than your job.

The next day, the TV news reported that $100 million was taken from the bank. The robbers counted and counted and counted, but they could only count $20 million. The robbers were very angry and complained: “We risked our lives and only took $20 million. The bank manager took $80 million with a snap of his fingers. It looks like it is better to be educated than to be a thief!”

This is called “Knowledge is worth as much as gold!”

The bank manager was smiling and happy because his losses in the share market are now covered by this robbery.

This is called “Seizing the opportunity.”
Daring to take risks!


So who are the real robbers here?

Categories: Uncategorized
%d bloggers like this: