Home > Uncategorized > Europas undergang – tallenes tale KRONIKK 22.01.2015

Europas undergang – tallenes tale KRONIKK 22.01.2015

Denne bør leses, meget opplysende kronikk. Jeg har tillatt meg å” oversette” årets mest leste kronikk i Danmark ….

Europa går under for øynene av oss, blir Bent Jensen belært om av en kulturhistoriker i en samtale som han gjengir i denne kronikk. Konklusjonen er at det er velgerne som har lagt grunnlaget for denne katastrofe.

BENT JENSEN, PROFESSOR, DR. PHIL., FRØRUP

» Vi lever i de siste tider, «sier min venn kulturhistorikeren. » Jeg mener det alvorlig, Europas dager er talte. Jeg er glad for at jeg ikke selv kommer til å oppleve finalen, de siste krampetrekninger, før det er forbi. Det blir ikke noe hyggelig syn. Min kone og jeg forbereder våre barn til å emigrere «.

» Er du blitt vanvittig? «svarer jeg. » Det går da fint! Europeerne har aldri hatt det så godt. Vi har en velstand og en frihet, som historisk er enestående «.

» Det er riktig, «medgir kulturhistorikeren. » Våre foreldre og besteforeldre og tallrike generasjoner før dem skapte disse enestående frie, velordnede og velstående samfunn. Men din og min generasjon har satt alt over styr. Og skaden, vi har forvoldt, er irreversibel, som samfunnsforskerne sier. Vi har passert det punkt, hvor avviklingen av Europas nasjoner kunne vendes. Nå kan vi bare beskrive og forsøke å forklare, hvordan og hvorfor bare én generasjon av europeere bar seg ad med at ødelegge 1.000 års kultur. «

» Det er noe hysterisk sludder, du … «

» Gi meg lov til å forklare, «avbryter min venn,» hvorfor det Europa, som du og jeg vokste opp i, snart vil være forsvunnet og erstattet av noe helt annet, som ingen europeere for bare en generasjon siden kunne forestille seg. Et Europa, som ikke lengre vil være gjenkjennelig, et Europa, som ikke er Europa. «

» Den helt basale faktor er demografien. Europeerne gidder ikke mere å reprodusere seg selv. Det fødes derfor alt for få europeiske barn, og de europeiske befolkninger skrumper. Europeerne har mistet det mest fundamentale overlevelsesinstinkt. Det er et historisk enestående fenomen. En firedel av tyske kvinner – i de store byer en tredjedel – vil ikke ha barn. Tysklands flere millioner tyrkere vil derimot være mere enn fordoblet i 2020. Ifølge FN- og EU-prognoser vil Tysklands nåværende befolkning på godt 80 millioner skrumpe til kun godt 60 millioner i 2050, og herav vil tyrkerne og andre muslimer utgjøre en stadig stigende andel, inntil de utgjør flertallet før århundreskiftet. Italia vil skrumpe med 20 millioner til 37 millioner og Spania med 10 millioner til kun 28 millioner. I de østeuropeiske land inklusive Russland og Ukraina ser det enda verre ut.

Den andre vesentlige faktor er innvandringen. Europeiske land har i historiens løp mottatt og på kort tid integrert innvandrere fra andre europeiske land: tyskere, svensker, jøder og hugenotter er innvandret til Danmark og har vært en gevinst for landet. Men vår tids innvandrere fra islamske land er av et helt annerledes omfang, og de vil ikke integreres. De tar deres religion med fra Midtøsten, Nord-Afrika og Pakistan for at kunne leve isolert i egne gettoer, så de ikke påvirkes av vertslandenes kultur. Og deres tall vokser eksplosivt, fordi de får langt flere barn enn europeerne. I Frankrike med seks millioner muslimer og i Nederland er den muslimske befolkning mer enn fordoblet siden 1980. Er du klar over, at mange tyske byer har en muslimsk befolkning på 30-35 prosent.? Det samme gjelder engelske og franske byer. I Tyskland var der i 1960 under 7.000 muslimer, i dag er der fire millioner! En lang rekke tyske byer vil få muslimsk flertall innenfor en overskuelig periode. 160.000 høytutdannede tyskere forlater hvert år landet. I Bruxelles og mange andre europeiske byer er over halvdelen av nyfødte barn for lengst muslimske. I Birmingham er der flere moskéer enn kirker.

De europeiske velferdsstaters ødeleggelse blir det uunngåelige resultat. De virker naturligvis som en magnet på de millioner av mennesker i Midtøsten, Nord-Afrika og andre steder. Man har rett til bolig, gratis barnehave, legehjelp, undervisning og utdannelse. For nylig kunne man på tv stifte bekjentskap med en palestinsk kvinne med syv barn, som har boet i 21 år i Danmark uten å ha lært å lese og skrive – og formentlig uten noensinne å ha arbeidet.

De utgjør en enorm byrde og legger beslag på en uforholdsmessig stor del av de sosiale budsjetter. Vi vet fra Nasjonalbankens beregninger, at kun de innvandrere er en økonomisk nettogevinst, som har en utdannelse når de ankommer; som er i beskjeftigelse fra dag én; og som forlater landet igjen, når de ikke lengre arbeider. I stedet mottar Europa millioner av mennesker uten utdannelse. Mange av deres barn får heller ikke en utdannelse. Det går ut over dem som ved hardt arbeid har bygget opp landet og finansiert overflødighetshornet av velferdsgoder. Husker du, at det ikke lengre var råd til, at de gamle i Esbjerg kunne få en festlig juleaften på pleiehjemmet?

Og vi står kun ved begynnelsen. I kraft av de voldsomme forskyvninger som også fremover vil skje i befolkningssammensetningen med færre og færre europeere og flere og flere muslimske innvandrere og etterkommere, vil de europeiske lands økonomier skrumpe. Der blir et mindre bruttonasjonalprodukt pr. innbygger. Andelen av produktive og innovative mennesker vil falle, mens andelen av lav- eller minusproduktive vil stige kraftig. Samtidig vil utgifter til sosiale foranstaltninger, til politi, rettsvesen og kriminalomsorg fortsatt vokse. Skatter og avgifter på de produktive må heves for å finansiere denne de facto destruksjon av de europeiske velferdsstater.

En tredje avgjørende faktor er demokratiet eller rettere den demokratiske rettsstat, som europeerne med rette er stolte av. Den gir borgerne en frihet og en rettssikkerhet, som ikke kjennes i de rettsløse land, hvor innvandrerne og deres etterkommere kommer fra. Her er politistat med klanvelde, korrupsjon og undertrykkelse. Demokratiet er en fin styreform, og rettsstaten et uvurderlig gode, men dens institusjoner er skapt av og for demokratiske og lovlydige europeiske borgere. Rettsstaten kommer til kort over for de enorme og voksende utfordringer over en bred front, Europa står midt i som følge av den islamske masseinnvandring.

En fjerde faktor er det nett av lover, direktiver og internasjonale konvensjoner, som europeiske politikere har spunnet deres stater inn i, og som nå forhindrer dem i at gripe inn over for selv helt åpenlyse kriminelle handlinger. Eller sånn sier de europeiske politikere i det minste selv. Det kan jo også være, at de bare bruker konvensjonene som en unnskyldning for ikke å foreta seg noe som nytter. Tilsynelatende er det ikke engang mulig for europeiske stater å forhindre illegal innvandring. Det er likeledes ifølge politikerne heller ikke mulig å utvise sterkt kriminelle personer som ikke har dansk statsborgerskap. Selv terrorister og personer, der er ettersøkt for mord, blir beskyttet av konvensjonene. Personer som går i krig mot danske soldater, må ikke røres.

Nå og da foretar politikerne kosmetiske endringer, men blir så omgående av eksperter og medier utsatt for en trommeild av beskyldninger for å savne anstendighet, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Den tid er jo også for lengst inntruffet, hvor de islamske innvandrere kan være avgjørende for utfallet av et valg til de europeiske lands parlamenter. For nylig iscenesatte politikerne seg selv i en patetisk marsj mot terror, hvor representanter for muslimske terrorregimer deltok – en både kvalmende og gratis gestus. For politikerne ønsker jo ikke at gjøre noe seriøst med de trusler, som de kunne avverge, hvis de bare ville.

Mediene er et fjerde problem. Især de elektroniske såkalte Public service-tv-kanaler har utviklet seg til en slags politiske partier som ganske visst er uten noe folkelig mandat, men som i egen selvforståelse har rett til å sette den politiske dagsorden og bestemme, hva som skal, og hva som ikke må diskuteres. Og da alle undersøkelser entydig viser, at disse medier beherskes av venstreorienterte, skaper de en permanent forvridning av den offentlige debatt om alvorlige samfunnsanliggender, herunder Europas undergang.

Man sier at folk har de politikere, de fortjener. Det er under alle omstendigheter velgerne som ved valg etter valg stemmer på de politikere som ved deres lettsindige politikk har lagt grunnen til den kommende katastrofe, og som reelt ikke ønsker å gjøre noe for å avverge katastrofen.

Derfor går Europa under for øynene våre.

Litteratur: Walter Laqueur: The Last Days of Europe (2007), Heinz Buschkowsky: Die andere Gesellschaft (2014), Camre, Mogens, Ole Hasselbalch og Lars Hedegaard: Der var et yndigt land (2014)
Original article
Categories: Uncategorized
  1. No comments yet.
  1. No trackbacks yet.

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: